Arbeidet adler ideologen

Hva mener politikerne? Og hvorfor tror så mange av dem at de slipper unna ideologiene?

Når FrP-politikere sier «borger», mener de «folk flest». Og vise versa. Når Høyre-partister sier «borger», mener de business.

Når demokrater sier «folk flest» eller «borger», mener de vanlige folk, helt uten å vite at de snakker om publikum, offentligheten, allmuen, pøbelen, altså de «ikke-borgerlige».

Pueblo
Sosialister har dessverre et borgerskapelig syn på begrepet «pøbel», som det dikotomiske parordet «public» til «civic», men tror seg at pøbel hører til borgerne, «civic», og ikke det som uttales ‘pøblik’, eller på latinske språk ‘pøbl’.

I stedet maler sosialistene videre på sine egne uttrykk, kommunistenes «proletarer» og arbeiderpartistenes «fagbevegelsen», som om det skulle være synonymer for en slags «ny borgerlighet».

Undertrykkelse
Hvor kommer denne «borgerligheten» fra, om ikke fra revolusjonene, fra adelen. Revolusjonen 1789 var en borgerlig revolusjon, der borgerskapet overtok adelens privilegier, deriblant retten til å utbytte pøbelen, de formuesløse.

Noen ser revolusjonen 1917 som en «arbeidernes revolusjon», der altså «proletariatet» skulle overta adelens (og borgerskapets) hegemoni. Derav «en ny borgerlighet» og «arbeidet adler mannen». Dessverre er slike begreper innholdsløse, for hvem skulle den nye samfunnsklassen utbytte?

Om ikke folk flest. Borgerne. De ikke-borgerlige. Allmuen. Publikum. Pøbler!

Lagre

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s